-
1 бумага
-
2 ქაღალდი
papir -
3 paper
'peipə 1. noun1) (the material on which these words are written, made from wood, rags etc and used for writing, printing, wrapping parcels etc: I need paper and a pen to write a letter; ( also adjective) a paper bag.) papir2) (a single (often printed or typed) piece of this: There were papers all over his desk.) ark, blad, stykke papir3) (a newspaper: Have you read the paper?) avis4) (a group of questions for a written examination: The Latin paper was very difficult.) prøve, oppgave, stil5) ((in plural) documents proving one's identity, nationality etc: The policeman demanded my papers.) papirer•- papery- paperback 2. adjectivepaperback novels.) heftet, i billigutgave- paper-knife
- paper sculpture
- paperweight
- paperworkavis--------papirIsubst. \/ˈpeɪpə\/1) papir, blad, ark, brev2) avis• the paper says\/it is in the paper3) ( handel) (verdi)papir, papirvaluta, sedler4) viktig papir, legitimasjonspapir, dokument5) ( skolevesen) skriftlig eksamensoppgave, skriftlig prøve, stil6) avhandling, skrift, vitenskapelig artikkel, foredrag7) tapet8) (teater, slang) fribillettercommit to paper skrive nedfoul papers manuskladd, ikke renskrevetget into the paper komme i avisen, komme på trykkdet kom i avisen\/det kom på trykkin paper i sedlerit's not worth the paper it is written on det er ikke verdt papiret det er skrevet påon paper på papiret, i teorienskriftlig, svart på hvittjeg vil ha det skriftlig\/svart på hvittpaper of pins knappenålsbrevpapers papiljotterput\/set pen to paper gripe pennen (for å begynne å skrive)read a paper on holde foredrag om\/oversquared paper rutepapirsend in one's papers sende inn avskjedssøknad, gå avIIverb \/ˈpeɪpə\/1) tapetsere2) dekke med papir, pakke inn i papir3) (teater, slang) dele ut fribilletter tilpaper over ( også overført) dekke over (med papir), pakke inn (i papir)paper over the cracks ( overført) dekke over det verste, skjule de verste skavankene, dekke over de verste uoverensstemmelsene -
4 calender
Isubst. \/ˈkæləndə\/ ( teknikk)1) glittepresse, kalander, glittemaskin2) glittet papir, kalanderpapirIIverb \/ˈkæləndə\/glitte, kalandrere, presse -
5 watermark
-
6 squared
1) (marked or ruled with squares: squared paper.) rute(papir), millimeter(papir)2) (having been squared.) gitt firkantet form -
7 документ
dokument, kilde, papir, skriftstykke -
8 bale
beil I noun(a large bundle of goods or material (cloth, hay etc) tied together: a bale of cotton.) (høy)balleII 1. verb((also bail) to clear (water out of a boat with buckets etc): Several gallons of water were baled out of the boat.) øse- bale out2. See also:- bail outballeIsubst. \/beɪl\/balle, stor pakke (med papir, høy eller bomull)IIsubst. \/beɪl\/ ( gammeldags)1) ondskap2) smerte, elendighet, kvalIIIverb \/beɪl\/se ➢ bail, 4IVverb \/beɪl\/balle, pakke i baller -
9 blank
blæŋk 1. adjective1) ((of paper) without writing or marks: a blank sheet of paper.) blank, tom2) (expressionless: a blank look.) uttrykksløs, tom3) ((of a wall) having no door, window etc.) blind-2. noun1) ((in forms etc) a space left to be filled (with a signature etc): Fill in all the blanks!) rubrikk, tom plass2) (a blank cartridge: The soldier fired a blank.) løspatron•- blankly- blankness
- blank cartridge
- blank cheque
- go blankblank--------hull--------tomromIsubst. \/blæŋk\/1) tomrom, tom flate, begivenhetsløs tid• his mind\/memory was a complete blankhan var helt tom i hodet\/det stod helt stille i hodet på ham2) ( på skjema) tomt felt, ubeskrevet sted (på papir)3) skjema, blankett (amer.), formular4) nite, blanklodd5) ( av metall eller tre) råemne6) ( ved målskyting) blink7) ( i stedet for noe som er utelatt) tankestrek, tre prikkerhun erstattet de vulgære ordene i sangen med (...)8) ( også blank cartridge) løspatron9) ( hverdagslig) djevel, jækeldraw a blank trekke en nite ( også overført) få lang neseIIadj. \/blæŋk\/1) tom, blank, ubeskrevet, ikke fylt ut, ren, blanko-2) ( bygg) uten åpninger (vinduer), slett, blind-3) tom, uttrykksløs4) begivenhetsløs, innholdsløs, uten utsikter5) absolutt, pur, renblank refusal blankt avslagblank signature underskrift i blankoblank verse ( poesi) blankversin blank in blanko -
10 blue chip
-
11 cockle
Isubst. \/ˈkɒkl\/1) ( musling i familien Cardiidae) hjerteskjell2) bulk, krøll, rynke (i papir eller stoff)the cockles of my heart ( overført) hjerterøtteneIIverb \/ˈkɒkl\/1) slå folder, slå rynker, krølle seg, slå bulker2) lage folder i, lage rynker i, krølle, lage bulker i -
12 cram
kræmpast tense, past participle crammed - verb1) (to fill very full: The drawer was crammed with papers.) stappe, proppe, stue2) (to push or force: He crammed food into his mouth.) proppe, stappe3) (to prepare (someone) in a short time for an examination: He is being crammed for his university entrance exam.) sprenglese, pugge, føre noen opp til eksamen på kort tidstappeIsubst. \/kræm\/1) mengde, trengsel2) tvangsfôring, overfôring3) pugging, terping, sprenglesingIIverb \/kræm\/1) proppe, stappe, stoppe, stue, pakke2) proppe mat i, proppe i seg mat3) ( før eksamen) pugge, terpe, sprenglese4) ( før eksamen) pugge med, terpe med, manudusere, drille, høre5) tvangsfôre, overfôre, overøsecram up pugge, sprenglese -
13 cream-laid paper
subst.kremfarget (tonet) papir, skrivepapir med vannmerke -
14 crumple
(to make or become wrinkled or creased: This material crumples easily; She crumpled up the piece of paper.) krølle(s) sammenkrølleverb \/ˈkrʌmpl\/ ( også) crumple up1) ( mest om papir eller stoff) krølle(s), krølle(s) til2) falle (sammen), bryte sammen, få til å bryte sammen, få til å falle sammen -
15 deckle edge
subst. \/ˌdeklˈedʒ\/ubeskåret kant (på håndlaget papir) -
16 deckle-edged
adj. \/ˌdeklˈedʒd\/, foranstilt: \/ˈdekledʒd\/( om håndlaget papir) med ubeskårne kanter -
17 doodle
'du:dl 1. verb(to make meaningless drawings and scribbles, usually while thinking, talking on the telephone etc.) tegne kruseduller, rable2. noun(a drawing of this sort.) krusedull, rabbelIsubst. \/ˈduːdl\/krusedull (på papir)IIverb \/ˈduːdl\/1) rable, tegne kruseduller, drodle2) ( dialekt) spille på sekkepipe -
18 feed
fi:d 1. past tense, past participle - fed; verb1) (to give food to: He fed the child with a spoon.) gi mat, fôre; amme2) ((with on) to eat: Cows feed on grass.) beite, gresse, ete2. noun(food especially for a baby or animals: Have you given the baby his feed?; cattle feed.) mat, føde- fed upfôr--------fôre--------mateIsubst. \/fiːd\/1) fôr, beite2) fôring3) porsjon fôr, (fôr)rasjon, porsjon mat4) ( hverdagslig) måltid5) (amer., hverdagslig) mat, føde6) ( teknikk) mating, tilførsel, påfylling(smateriale)7) lading (av pistol)8) mate-9) ( elektronikk) mating, framføringbe off one's feed ( hverdagslig) ikke ha matlyst være nedslått, deppa være sykbe on the feed ( om fisk) nappehave a good feed få seg et solid måltidout at feed ute på beiteput on the feed bag ( hverdagslig) spise (et måltid)II1) ( elektronikk) mate2) fôre, gi mat tilgi hestene havre (å spise) \/ fôre hestene med havre3) bespise, gi mat til4) fø, (liv)nære5) mate, gi bryst6) gi næring til7) ( overført) gi næring til8) forsyne, tilføre, mate, fylle på, fylle i9) ( om elv) ha sitt utløp i, forsyne med vann10) beite, gresse12) (spøkefullt, om person) ete, hive i segbe fed by få tilløp frafeed a forward with passes ( sport) sende pasninger \/ passe til en løperfeed into gå inn ifeed off fete opp beite på, spise av bruke som beitefeed on livnære seg på, leve av( overført) leve på, glede seg overfeed one's eye with something la øyet fråtse i noefeed one's face ( slang) slenge i seg matfeed somebody with something mate noen med noefeed somebody's vanity smigre noenfeed something into\/in\/to something mate noe inn i noe, fylle noe inn i noefeed the fire legge (mer) ved på ilden, holde ilden ved likefeed the fishes være sjøsyk, mate krabbenefeed up fete oppfeed with mate med, forsyne medmany mouths to feed mange munner å mette -
19 finish
'finiʃ 1. verb1) (to bring or come to an end: She's finished her work; The music finished.) bli ferdig med, fullføre, (av)slutte2) (to use, eat, drink etc the last of: Have you finished your tea?) bruke opp, spise opp, drikke ut2. noun1) (the last touch (of paint, polish etc) that makes the work perfect: The wood has a beautiful finish.) overflatebehandling, siste finpuss2) (the last part (of a race etc): It was a close finish.) innspurt•- finished- finish off
- finish upavslutte--------ende--------oppløp--------slutteIsubst. \/ˈfɪnɪʃ\/1) slutt, avslutning, mål2) ( sport) sluttspurt, finish, oppløp, sluttspill3) ( teknikk) overflatebehandling, finish, siste avpussing, finpuss (også overført), polering, appretur (av tekstil e.l.)4) utsmykking, dekorering, innredning, snekkerarbeid (i bygning), garnering (til klesplagg)5) avsluttende utdannelse6) fullkommenhet, perfeksjon7) ynde, rafinnement, eleganse, glansbe in at the finish være med til slutten (sport, også overført) være med i innspurtenbring to a finish avslutte, gjøre ferdigcarry something to a finish gjennomføre noe, bringe noe vel i havnfight to a finish kjempe til siste åndedraga fight to the finish en kamp på liv og dødIIverb \/ˈfɪnɪʃ\/1) slutte, avslutte, fullføre, fullbyrde, legge siste hånd på, gjøre ferdig, få ferdig, bli ferdig med• have you finished reading now?2) konsumere, spise opp, drikke opp3) ( teknikk) overflatebehandle, pusse, polere, glatte (papir), etterbehandle, appretere (tekstil), finpusse4) ( hverdagslig) gjøre av med5) slutte, opphøre, bli ferdig6) ( sport) fullføre konkurransen, fullføre løpet, komme i målfinish first vinnefinish off fullføre, gjøre ferdig konsumere, bruke resten av drepe, ødelegge gjøre noen målløsfinish up ( spesielt britisk) konsumere, bruke opp fullstendig komme frem, ende oppfinish with ikke ha noe å gjøre med, være ferdig med -
20 flat
flat--------flate--------flau--------plan--------sletteIsubst. \/flæt\/1) ( britisk) leilighet2) (amer.) (leilighet i) leiegård, del av etasje innredet til boligblock of flats se ➢ block, 1cold-water flat (amer.) umoderne leilighetflats leiegårdIIsubst. \/flæt\/1) flate, slette, flat myrstrekning2) langgrunn strand, fjære, grunne3) flate, flatside (av hånd, sverd)4) ( arkitektur) flatt tak5) (spesielt amer., hverdagslig) punktering6) ( musikk) b-fortegn, b, en halv tone ned7) (astronomi, optikk) plan(slipt) gjennomsiktig skive8) (astronomi, optikk) planreflektor, planspeil9) (amer.) flat bredbremmet hatt, flat stråhatt10) ( gartnerfag) lav kurv, flat plantekasse11) ufalset papir15) (amer., jernbane e.l.) flatvogn17) dumrian, tufs, tosk, kjedelig person19) ( gruvedrift) vannrett gruvegangflat as a board flatbrysteton the flat ( om tegning og maling) flatemaleri (dvs. uten dybdevirkning)painted flats malte kulissersalt flats saltleierIIIverb \/flæt\/1) gjøre flat, jevne, rette2) (amer., musikk) senke en halv toneIVadj. \/flæt\/1) flat, jevn, glatt, platt, plan2) flat (i motsetning til dyp)3) utstrakt, liggende4) enhetlig, enhets-, ensartet• a flat price of £55) flat, uten dybde(virkning), matt, uten kontrast6) tørr, kjedsommelig, ensformig, matt, flau7) trist, nedslått, uten energi, treg, sløv8) ( handel) matt, treg9) ( handel) rentefri• when she finally came back, her beer had gone flatda hun endelig kom tilbake, var ølet hennes blitt dovent11) (om stemme, lyd e.l.) matt, tonløs, klangløs, monoton, dødpianoet er for lavt stemt \/ pianoet er ustemt13) ( språkvitenskap) uten bøyningsendelse, uten infinitivsmerke14) ( om batteri) flatt, dødt, oppbrukt, utladet15) (amer., hverdagslig) blakk, bunnskrapt16) uttrykkelig, åpenbar, direkte, ren, absolutt, bestemt, kategorisk, blankand that's flat! og dermed basta!fall flat falle så lang man er, falle på magen, falle på nesen, gå på trynet ( overført) falle til jorden, ikke ha virkning, mislykkesflat against something tett inntil noeflat price se ➢ price, 1flat refusal se ➢ refusalknock somebody flat se ➢ knock, 2lay something flat se ➢ lay, 4Vadv. \/flæt\/1) nøyaktig, blankt, eksakt, presis2) rett ut, uten videre, tvert, helt3) flatt, plant, jevnt, glattfeel flat kjede segflat aback ( sjøfart) bakk (i seil)flat broke ( hverdagslig) blakk, bunnskraptflat out rett utskikkelig, totalt, fullstendigjeg ble skikkelig forbanna da du sa det for fullt, i full fartgo flat out stå ising flat synge falskt, synge for lavt
См. также в других словарях:
papir — pàpīr m <G papíra> DEFINICIJA 1. materijal na kojem se piše, tiska, crta i sl., načinjen od tanko razvučene i osušene mase biljnih vlakanaca, većinom drvene celulozne mase ili mase od pamučnih krpa [novinski papir; industrija papira] 2.… … Hrvatski jezični portal
papir — PAPÍR, papire, s.n. (reg.) Hârtie. ♦ Foaie de hârtie scrisă; spec. scrisoare. – Din germ. Papier, magh. papír. Trimis de valeriu, 03.02.2004. Sursa: DEX 98 PAPÍR s. v. hârtie. Trimis de siveco, 13.09.2007. Sursa: Sinonime … Dicționar Român
pàpīr — m 〈G papíra〉 1. {{001f}}materijal na kojem se piše, tiska, crta i sl., načinjen od tanko razvučene i osušene mase biljnih vlakanaca, većinom drvene celulozne mase ili mase od pamučnih krpa [novinski ∼; industrija ∼a] 2. {{001f}}razg. a.… … Veliki rječnik hrvatskoga jezika
Papir — er i børssproget en almindelig betegnelse for obligationer, aktier og lignende. Man taler således om statspapirer (statsobligationer), industripapirer (aktier i industrielle selskaber) og så videre … Danske encyklopædi
papir — papir, papire obs. forms of paper … Useful english dictionary
papír — ja m (ȋ) 1. tanek, sploščen izdelek, zlasti iz rastlinskih vlaken, za pisanje, tiskanje, zavijanje: mečkati, rezati, trgati papir; pisati, risati na papir; zaviti v papir; otrok čečka po papirju; barvan, bel papir; porumenel papir; zbirati star… … Slovar slovenskega knjižnega jezika
papir — pa|pir sb., et, er, erne, i sms. papir , fx papirformat, papirsaks, og papir(s) , fx papir(s)flyver, papir(s)hat … Dansk ordbog
papir — pa|pir Mot Agut Nom masculí … Diccionari Català-Català
PAPIR — Papiria … Abbreviations in Latin Inscriptions
roto-papir — rȍto pàpīr m <G rȍto papíra> DEFINICIJA tisk. papir namotan na velike kolute ETIMOLOGIJA lat. rotare: vrtjeti + v. papir … Hrvatski jezični portal
šrenc-papir — šrȅnc pàpīr m <G šrȅnc papíra> DEFINICIJA reg. zast. čvrsti elastični papir što se izrađuje od starog tiskanog papira i ljepenke; služi za izradu valovite ljepenke, za ambalažu i sl. ETIMOLOGIJA njem. Schrenzpapier … Hrvatski jezični portal